1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde seg med ansiktet mot jorden
16Men da han nølte, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de førte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen.
17Da de nå hadde ført dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted på hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort!
18Men Lot sa til dem: Å nei, Herre!
19Se, nå har din tjener funnet nåde for dine øyne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved å berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til å flykte opp i fjellene uten at ulykken kan nå meg så jeg dør.
20Se, byen der borte er nær nok å flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg få flykte dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet!
21Da sa han til ham: Se, også i dette har jeg hørt deg. Jeg skal ikke ødelegge den byen du har talt om.
22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor har byen fått navnet Soar*. Herren ødelegger Sodoma og Gomorra
23Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen.
25Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.
26Men Lots kone, som fulgte etter ham, så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn,
28og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.
29Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i. Lot og døtrene hans
30Lot dro så ut fra Soar, opp i fjellene, og ble boende der, og hans to døtre med ham. For han var redd for å bli i Soar. Han bodde i en berghule, han og hans to døtre.
31Da sa den førstefødte til den yngre: Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann her som kan gå inn til oss etter all verdens vis.
32Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, slik at vi kan holde ætten i live ved vår far. 3Mos 18:7.
33Samme natt ga de sin far vin å drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.
34Dagen etter sa så den eldste til den yngste: Se, i natt lå jeg hos min far. La oss også denne natt gi ham vin å drikke. Gå så du inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far.
35Så ga de også denne natten sin far vin å drikke, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.
36Slik ble begge Lots døtre med barn ved sin far.
37Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som er til den dag i dag.
38Den yngste fødte også en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag i dag.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
