1I Israels konge Joasjs, Joakas’ sønns andre år ble Amasja konge. Han var sønn av Judas konge Joasj.
6Men mordernes barn drepte han ikke, etter det som er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
9Men Israels konge Joasj sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyrene på Libanon kom farende og trampet ned tornebusken.
16Og Joasj la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Samaria hos Israels konger. Så ble hans sønn Jeroboam konge etter ham.
17Judas konge Amasja, Joasjs sønn, levde femten år etter at Israels konge Joasj, Joakas’ sønn, var død.
18Det som ellers er å fortelle om Amasja, det er skrevet i Judas kongers krønike.
19De gjorde en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
22Han gjorde Eilat til en befestet by og vant den tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre. Jeroboam, sønn av Joasj, regjerer i Israel
23I Judas konge Amasjas, Joasjs sønns femtende år ble Jeroboam, sønn av Israels konge Joasj, konge i Samaria. Og han regjerte i førtien år.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort og fått Israel til å gjøre.
29Jeroboam la seg til hvile hos sine fedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakarja ble konge etter ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
