1Hør, Israel! Du går nå over Jordan for å komme inn og underlegge deg folk som er større og sterkere enn du. De har store byer med murer som når til himmelen.
8Allerede ved Horeb vakte dere Herrens vrede. Herren ble harm på dere, så han ville ha gjort ende på dere. 2Mos 32:1,7-10.
9Da jeg var gått opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med den pakten som Herren hadde gjort med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. v.18. 2Mos 24:18.
10Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto skrevet alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet der.
11Det var da de førti dagene og førti nettene var over, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
12Og Herren sa til meg: Skynd deg og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg bød dem å vandre. De har gjort seg et støpt bilde. 2Mos 32:7,8.
13Og Herren sa til meg: Jeg har lagt merke til dette folket og sett at det er et hardnakket folk.
14La nå meg få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dette.
15Da vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, mens fjellet sto i lys lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.
16Jeg fikk se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og gjort dere en støpt kalv. Dere var allerede veket av fra den vei Herren hadde befalt dere å vandre.
17Så tok jeg begge tavlene som jeg hadde i hendene, og kastet dem fra meg og slo dem i stykker for deres øyne.
18Enda en gang kastet jeg meg ned for Herrens åsyn. Jeg åt ikke brød og drakk ikke vann i førti dager, på grunn av alle de synder dere hadde gjort dere skyldig i. Dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og egget ham til vrede. v.9. 10:10. 2Mos 34:28.
19For jeg fryktet for den vrede og harme som ble opptent mot dere hos Herren, så han ville gjøre ende på dere. Også denne gangen hørte Herren meg.
20Også på Aron var Herren så vred at han ville ødelegge ham. Men jeg ba også for Aron den gang.
21Men deres syndige verk, kalven som dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, så den ble til fint støv. Og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet. 2Mos 32:20.
22Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta’ava vakte dere Herrens vrede. 2Mos 17:7. 4Mos 10:3,34.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! - da var dere gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst. 4Mos 13:3. 14:1 ff.
24Gjenstridige har dere vært mot Herren så lenge jeg har kjent dere! v.7.
25Så kastet jeg meg da ned for Herrens åsyn i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville gjøre ende på dere. v.18.
26Og jeg ba til Herren og sa: Herre Herre! Ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste ved din store kraft, og som du førte ut av Egypt med sterk hånd!
27Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets hardhet og dets ugudelighet og dets synd,
28for at ikke de som bor i det landet du har ført oss ut av, skal si: Herren maktet ikke å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem. Han hatet dem, og derfor førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der. 4Mos 14:16.
29De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
