1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen:
2Fyrstene i Israel gikk først i striden, og folket møtte villig fram! Lovsyng Herren!
3Hør, dere konger! Lytt til, dere høvdinger! Jeg - for Herren vil jeg synge. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4Herre, da du gikk ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
7Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, sto fram - før jeg sto fram, en mor i Israel.
8De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant førti tusen i Israel.
25Vann ba han om, melk ga hun ham. Fløte bar hun fram i en prektig skål.
26Hun rekker ut sin hånd etter teltpluggen, sin høyre hånd etter arbeidsmannens hammer. Hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, slår i stykker og gjennomborer hans tinning.
27For hennes føtter sank han ned, falt han, lå han. For hennes føtter sank han ned, falt han. Der han sank ned, der lå han felt.
28Gjennom vinduet speider hun og roper, Siseras mor - ut gjennom gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvor blir det av hans traveres hovslag?
29Hennes klokeste hoffdamer svarer, og selv gir hun seg svar på sine ord:
30For visst finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns! Hærfang av fargede klær for Sisera! Hærfang av fargede klær, brokete klær! En farget kledning, to brokete halsduker for hver som har tatt bytte!
31Måtte alle dine fiender omkomme slik, Herre! Måtte de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft! - Og landet hadde ro i førti år.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
