1I tre år holdt de seg i ro, og det var ikke noen krig mellom Syria og Israel.
2Men i det tredje året hendte det at Josjafat, Judas konge, dro ned til Israels konge.
30Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær! Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden.
31Men kongen i Syria hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge.
42Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilhi.
43Han vandret i ett og alt på sin far Asas vei, han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket ble ved å ofre og brenne røkelse på haugene.
51Og Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by. Og hans sønn Joram ble konge etter ham.
Akabs sønn Akasja blir konge i Israel52Akasja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, Judas konges syttende år og regjerte over Israel i to år.
53Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på sin fars og sin mors vei og på Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.
54Akasja dyrket Ba’al og tilba ham og vakte Herrens, Israels Guds harme, slik som hans far hadde gjort. 16:31.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
