1 Mosebok 37 - Norsk Bibel 88/07(NB)

Josefs merkelige drømmer

1Men Jakob bodde i det landet hvor hans far hadde levd som fremmed, i Kana’ans land. Josef blir solgt

12En gang var brødrene hans dratt av sted for å gjete sin fars buskap ved Sikem.

13Da sa Israel til Josef: Gjeter ikke brødrene dine ved Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Ja, her er jeg.

14Og faren sa til ham: Gå nå og se om det står vel til med brødrene dine, og om det står vel til med buskapen. Kom så tilbake og fortell meg det. Så sendte Jakob ham av sted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.

15Og en mann møtte ham mens han flakket omkring ute i marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?

16Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du hjelpe meg og si meg hvor de gjeter?

17Mannen sa: De er dratt herfra. Jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.

18De så ham langt borte, og før han var kommet fram til dem, rådslo de om å drepe ham.

22Ruben sa til dem: Utøs ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han fordi han ville fri Josef ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far.

23Og det skjedde, da Josef kom fram til brødrene, rev de kappen av ham, den side kappen som han hadde på seg.

24Så tok de ham og kastet ham ned i brønnen - den var tom, det fantes ikke vann i den. Jer 38:6. Sak 9:11.

25Og de satte seg ned for å ete. Da de så opp, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres var lesset med krydderier og balsam og ladanum*, som de førte med seg til Egypt. *et slags velluktende harpiks.

26Da sa Juda til brødrene: Hva gagner det at vi slår broren vår i hjel og skjuler drapet?

27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham - han er jo vår egen kjødelige bror. Og brødrene hørte på ham.

28Da de midianittiske kjøpmennene kom forbi, dro de Josef opp av brønnen. Så solgte de Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Og de tok Josef med seg til Egypt. 39:1. 45:4. Sal 105:17. Apg 7:9.

29Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var der. Da flerret han klærne sine. v.34. 44:13. Jos 7:6. 1Kong 21:27. Job 1:20. Jes 37:1.

30Og han gikk tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er ikke der, og jeg - hvor skal jeg nå gjøre av meg?

31Så tok de Josefs kappe, og de slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.

32Og de sendte den side kappen hjem til sin far og sa: Denne har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke!

33Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe. Et villdyr har ett ham opp. Josef er sikkert revet i hjel.

34Og Jakob flerret klærne sine, bandt sekk om hoftene og sørget over sin sønn i lang tid.

35Alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham. Men han ville ikke la seg trøste. Han sa: Med sorg må jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham.

36Men midianittene solgte Josef i Egypt til Potifar, som var hoffmann hos farao og høvding over livvakten.

Blog
About Us
Message
Site Map

Who We AreWhat We EelieveWhat We Do

Terms of UsePrivacy Notice

2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.

Home
Gospel
Question
Blog
Help