1Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! Hagl over hele Egypt
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp i morgen, tre fram for farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg!
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over deg selv og dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
17Ennå stiller du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
18Se, jeg vil på denne tiden i morgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dagen det ble til og inntil nå.
28Be til Herren at det nå må være nok av Guds torden og hagl! Så vil jeg la dere fare, dere skal ikke bli her lenger. 8:8. 10:8,24.
29Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen vil jeg rekke ut mine hender til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, så du skal kjenne at jorden hører Herren til.
30Men jeg vet om deg og dine tjenere, at dere ennå ikke frykter for Gud Herren.
31Lin og bygg var slått ned, for bygget sto med aks og linet i blomst.
32Men hvete og spelt var ikke slått ned, for de modnes senere.
33Moses gikk bort fra farao og ut av byen, og han rakte ut sine hender til Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt opp, fortsatte han å synde. Han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
35Faraos hjerte var og ble forherdet. Han lot ikke Israels barn fare, så som Herren hadde sagt ved Moses.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
