2 Mosebok 32 - Norsk Bibel 88/07(NB)

Gullkalven

1Men da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham.

5Da Aron så dette, bygde han et alter for den og lot utrope: I morgen er det høytid for Herren!

6Dagen etter sto de tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer. Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke. Herren vil ødelegge folket, men Moses går i forbønn

7Da sa Herren til Moses: Skynd deg og stig ned! Ditt folk, som du har ført opp fra landet Egypt, har gjort en skammelig ting.

8De har allerede veket av fra den veien jeg bød dem å vandre! De har gjort seg en støpt kalv, den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

9Og Herren sa til Moses: Jeg har holdt øye med dette folket og sett at det er et hardnakket folk. Moses slår i stykker lovtavlene, og straffer folket

15Og Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden var det skrevet.

16Tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var risset inn på tavlene. 31:18.

17Da Josva hørte hvordan folket støyet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren.

18Men Moses svarte: Det lyder ikke som seiersrop og heller ikke som skrik over nederlag. Det er lyd av sang jeg hører.

19Og da Moses kom ned til leiren, så han kalven og dansen. Da ble hans vrede opptent. Han kastet tavlene fra seg og slo dem i stykker ved foten av fjellet.

20Så tok han kalven som de hadde laget, han kastet den på ilden og knuste den så den ble støv. Støvet strødde han på vannet og ga Israels barn det å drikke.

21Så sa Moses til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført så stor en synd over det?

22Aron svarte: Bli ikke vred, herre! Du vet selv at dette folket ligger i det onde.

23De sa til meg: Lag en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham.

24Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på seg, ta dem av! Så ga de dem til meg, og jeg kastet dem i ilden. - Slik ble denne kalven til!

25Da Moses så at folket var ustyrlig, for Aron hadde sluppet det løs så det ble til spott for sine fiender,

26da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: Hver den som er på Herrens side, la ham komme hit til meg! Da samlet alle Levis barn seg om ham.

27Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: La hver av dere binde sverdet ved siden! Gå så fram og tilbake fra port til port i leiren og slå i hjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin nabo! 5Mos 33:9.

28Og Levis barn gjorde som Moses sa. Den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket.

Moses går opp på fjellet igjen

29For Moses sa: Innvi dere i dag til prester for Herren. For ingen har spart sin sønn eller sin bror. Så skal han i dag gi dere sin velsignelse.

30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren. Kanskje jeg kunne gjøre soning for deres synd.

31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har gjort en stor synd, de har gjort seg en gud av gull.

32Å, om du ville forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da stryk meg ut av din bok som du har skrevet! Sal 69:29. Jes 4:3. Dan 12:1. Rom 9:3.

33Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.

34Så gå nå og før folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd.

35Slik slo Herren folket fordi de hadde laget kalven - den som Aron hadde laget.