1Sannelig, sølvet har sin gruve, og gullet et sted hvor det blir lutret.
2Jern hentes fram av jorden, og fra stein blir kobber smeltet fram.
3De gjør ende på mørket, og inne i de innerste krokene gransker de steiner som ligger i det dypeste mørke.
4De bryter en sjakt langt borte fra menneskenes bosted. Der ferdes de glemt, dypt under menneskenes føtter. Der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5Av jorden kommer det brød, men der nede blir den veltet om som av ild.
6Safiren har sitt bosted i dens steiner, og dets støv inneholder gull.
7Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og aldri har et falkeøye sett den.
8Stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har satt sin fot der.
9På den harde steinen legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10I berget sprenger de ganger, og alle slags kostbare ting får de se.
11De demmer opp for dryppet av vannårene og fører skjulte ting fram i lyset.
12Men visdommen - hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sitt bosted?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
