1Min sjel er lei av livet! Jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.
9Kom i hu at du har dannet meg som leire, og nå lar du meg igjen vende tilbake til støvet!
10Helte du meg ikke ut som melk og lot meg størkne som ost?
11Med hud og kjøtt kledde du meg, og knyttet meg sammen med ben og sener.
12Liv og miskunn ga du meg, og din varetekt vernet om min ånd. 33:4. Apg 17:28.
13Og så var det dette du gjemte i ditt hjerte! Jeg vet at dette hadde du i sinne:
14Syndet jeg, så ville du vokte på meg og ikke frikjenne meg for min misgjerning.
15Var jeg skyldig, da ve meg! Men var jeg uskyldig, skulle jeg likevel ikke kunne løfte hodet! Mett av skam er jeg, og min elendighet har jeg for øye.
16Og løftet jeg likevel hodet, så ville du jage etter meg som en løve, og igjen vise din forunderlige makt mot meg. Jes 38:13.
17Du ville føre nye vitner mot meg og øke din harme mot meg, sende stadig nye hærflokker mot meg.
18Hvorfor lot du meg komme ut av min mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye hadde sett meg! 3:3,11. Jer 20:14.
19Da ville jeg ha vært som om jeg aldri hadde vært til. Fra mors liv var jeg da blitt båret til graven.
20Er ikke mine dager få? Å, om han kunne holde opp og la meg være, så jeg kunne bli litt glad, 14:1. Sal 39:14.
21før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,
22et land så dystert som den mørkeste natt, hvor dødsskygge og forvirring rår, og hvor lyset er som den svarteste natt!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
