1En bønn av profeten Habakkuk. Etter Sjigjonot*.
4En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn.
6Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve. De evige fjell sprenges i stykker. De eldgamle hauger synker sammen. Hans gange er som i eldgammel tid.
7Jeg ser Kusjans telter i sorg, teltdukene i Midians land bever.
8Harmes du, Herre, på elvene? Er din vrede opptent mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer fram på dine hester, på dine seierrike vogner?Forferdelse over ødeleggelsen - glede i Herren
16Jeg hørte det. Da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine lepper. Det kom råttenhet i mine ben. Jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må vente på nødens dag, vente på at han drar opp mot folket, han som skal angripe det.
17Fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke. Oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde. Han har utryddet sauene av innhegningen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
18Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. Jes 61:10. Joel 2:23. Luk 1:46,47.
19Herren Herren er min kraft. Han gir meg føtter som en hind og lar meg skride fram over mine høyder. Til sangmesteren, med min strengelek. 1Mos 49:21. 2Sam 22:34. Sal 18:34.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.