1Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge. Han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.
4Men deres barn drepte han ikke. Han gjorde etter det som er skrevet i loven, i Moseboken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
12Og Judas barn tok ti tusen mann levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned utfor berget, så de ble knust alle sammen.
13Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok mye hærfang.
14Da Amasja kom tilbake og hadde slått edomittene, førte han Se’irs barns guder med seg og stilte dem opp som sine guder. Han kastet seg ned for dem og brente røkelse for dem.
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, og han sa til ham: Hvorfor søker du dette folkets guder, de som ikke kunne redde sitt eget folk av din hånd?
18Men Israels konge Joasj sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men de ville dyrene på Libanon kom farende og trampet ned tornebusken.
28Så kjørte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
