Lukas 15 - Norsk Bibel 88/07(NB)

Sauen som ble gjenfunnet

1Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. Sølvpengen

8Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den?

9Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet!

10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. Sønnen som var tapt, men ble funnet

11Og han sa: En mann hadde to sønner.

12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem.

13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

14Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.

15Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

16Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.

18Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

19Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.

20Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.

21Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.

22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.

23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

24For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.