1Det kom til meg noen av Israels eldste, og de satte seg foran meg. Noah, Daniel og Job
12Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
13Menneskesønn! Når et land synder mot meg og gjør seg skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og bryter i stykker brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både folk og fe av det,
16da skulle, så sant jeg lever, sier Herren Herren, disse tre mennene, om de var der, verken kunne berge sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli berget, men landet skulle bli en ørken.
17Eller om jeg lot sverd komme over dette landet og sa: Sverd skal fare gjennom landet! - og jeg utryddet både folk og fe av det,
18og disse tre mennene var der i landet, da skulle de, så sant jeg lever, sier Herren Herren, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulle bli berget.
19Eller om jeg sendte pest i dette landet, og utøste min harme over det med blod for å utrydde både folk og fe av det,
20og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulle de, så sant jeg lever, sier Herren Herren, verken kunne berge sønn eller datter. Bare sitt eget liv skulle de berge ved sin rettferdighet.
21For så sier Herren Herren: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde straffedommer: sverd, hungersnød, ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både folk og fe! 33:27. 3Mos 26:22-26.
22Likevel skal noen unnkomme og bli igjen der, noen sønner og døtre, som blir bortført. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet etter den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, etter alt det jeg lot komme over byen.
23De skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Og dere skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noe av alt det jeg har gjort mot byen, sier Herren Herren.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
