1Men Satan* sto opp mot Israel og egget David til å telle Israel.
19Så gikk David dit opp, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20Da nå Ornan vendte seg om, fikk han se engelen. Og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på med å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David. Så gikk han ut av treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22Og David sa til Ornan: La meg få det stedet hvor du har treskeplassen din, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La meg få det for full pris, slik at pesten kan bli tatt bort fra folket.
23Da sa Ornan til David: Bare ta det! Min herre kongen må gjøre som han finner for godt! Her gir jeg deg oksene til brennofrene og treskesledene til ved og hveten til matofferet. Alt sammen gir jeg som gave.
24Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som jeg har fått for intet.
25Så ga David til Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet.
26Og David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Og Herren befalte engelen å stikke sverdet i sliren.
28Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der.
29På den tiden sto Herrens tabernakel, som Moses fikk laget i ørkenen, og brennofferalteret på haugen i Gibeon. 16:39. 2Krøn 1:3.
30Men David torde ikke gå dit for å søke Gud, så skremt var han av sverdet til Herrens engel.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
