Josva 14 - Norsk Bibel 88/07(NB)

Landet vest for Jordan deles mellom de ni og en halv stammene

1Dette er de arvedelene som Israels barn fikk i Kana’ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for slektene i Israels barns stammer delte ut blant dem

7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utspeide landet. Og jeg kom tilbake til ham med svar etter mitt beste skjønn. 4Mos 13:6,30. 14:6 ff.

8Mine brødre, som hadde dratt opp sammen med meg, tok motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. 4Mos 13:31 ff. 32:8,9.

9Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, det landet som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trofast holdt deg til Herren, min Gud.

10Og nå ser du at Herren har gjort med meg som han sa. Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ordene til Moses - hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel. 4Mos 14:30,38.

11Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn. 4Mos 27:18,19. 5Mos 34:7.

12Så gi meg nå denne fjellbygden som Herren talte om den dagen! For du hørte selv den gang at anakittene bor der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren er med meg, så jeg får drevet dem bort, slik som Herren har sagt. 4Mos 13:33.

13Da velsignet Josva ham, og han ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv. 15:13,14.

14Slik fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag i dag, fordi han trofast holdt seg til Herren, Israels Gud.

15Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba. Arba var den største mann blant anakittene. - Og landet hadde nå ro etter krigen.