1Så kom Josef og meldte dette til farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana’ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har. De er nå i Gosen.
2Han tok ut fem av sine brødre og fremstilte dem for farao.
3Da sa farao til hans brødre: Hva er deres levevei? Og de sa til farao: Dine tjenere driver med feavl, vi som våre fedre.
4Og de sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere fant ikke beite for buskapen fordi det er hard hungersnød i Kana’ans land. Så vil vi be om at dine tjenere må få bo i landet Gosen!
5Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
6Hele Egypt ligger åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen. Og dersom du vet at det er dyktige menn blant dem, så sett dem til oppsynsmenn over min buskap!
7Josef førte inn Jakob, sin far, og fremstilte ham for farao. Og Jakob velsignet farao.
8Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?
9Jakob svarte farao: Mine utlendighetsår er hundre og tretti. Få og onde har mine leveårs dager vært. De har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighet. Josefs løfte til Jakob
27Israels barn ble nå boende i Egypt, i landet Gosen. De fikk seg eiendom der og var fruktbare og ble meget tallrike.
28Og Jakob levde i landet Egypt i sytten år. Jakobs dager, hans leveår, ble hundre og førtisju år.
29Da det led mot den tiden da Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet velvilje hos deg, da legg din hånd under hoften min og vis meg den kjærlighet og troskap at du ikke begraver meg her i Egypt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
