1Men Sefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia talte til folket:
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, ved hunger og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal bli i live, han skal få livet som krigsbytte og få leve. Kong Sidkia spør Jeremia om råd
14Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ingenting for meg!
15Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier deg det, vil du da ikke la meg drepe? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg! Luk 22:67,68.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet en ed til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, vil jeg ikke drepe deg og ikke overgi deg til disse mennene som står deg etter livet.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babel-kongens høvdinger, så skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent opp med ild. Du skal få leve, du og ditt hus.
18Men dersom du ikke overgir deg til Babel-kongens høvdinger, så skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd. De skal brenne den opp med ild, og du skal ikke slippe ut av deres hender. 34:2. 2Krøn 36:12.
19Men kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som er gått over til kaldeerne, for jeg kan bli overgitt i deres hånd, og så vil de mishandle meg.
20Men Jeremia sa: Du skal ikke bli overgitt til dem. Hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til deg, så vil det nå gå deg vel, og du får leve!
21Men nekter du å overgi deg, da er dette det ordet Herren har latt meg se: 2Krøn 36:12.
22Se, alle de kvinnene som er blitt tilbake i Judas konges hus, skal bli ført ut til Babel-kongens høvdinger, og de skal si: Dine gode venner har narret deg og fått makt over deg. Da dine føtter sank ned i gjørmen, trakk de seg tilbake. Obad 7.
23Og alle dine koner og dine barn skal bli ført ut til kaldeerne, og du skal ikke slippe ut av deres hender. Men Babel-kongens hånd skal gripe deg, og for din skyld skal denne byen bli brent opp med ild. 32:4. 34:3. 39:6.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ikke noen få vite om denne samtalen, ellers skal du dø!
25Hvis høvdingene får høre at jeg har talt med deg, så kommer de til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen! Skjul det ikke for oss, ellers dreper vi deg! Hva har kongen sagt til deg?
26Da skal du si til dem: Jeg bar min ydmyke bønn fram for kongens åsyn. Jeg ba at han ikke måtte føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der. 37:15,20.
27Da alle høvdingene kom til Jeremia og spurte ham, svarte han dem nøyaktig som kongen hadde befalt. Og de tidde og lot ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
28Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
