1Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
2Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og rådde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg hånden din under hoften min.
8Men dersom kvinnen ikke er villig til å følge deg, da skal du være løst fra denne eden til meg. Før bare ikke sønnen min tilbake dit!
9Da la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed.
10Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som hørte hans herre til, hadde han med seg. Han brøt opp og ga seg på vei til Mesopotamia, til Nakors by.
11Han lot kamelene legge seg ved brønnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier å gå dit ut for å dra opp vann.
16Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom så opp igjen.
17Da løp tjeneren henne i møte og sa: Vil du la meg få drikke litt vann fra krukken din?
18Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke.
19Da hun hadde latt ham drikke seg utørst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, så de kan få drikke seg utørste.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet, og løp så til brønnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans.
21Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22Da så kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes.
23Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si meg, er det rom for oss i din fars hus så vi kan overnatte der?
24Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er sønn av Nakor og Milka.
63Ved kveldstid gikk Isak ut på marken for å ha en stille stund. Da han løftet blikket, ble han var kameler som kom.
64Rebekka så opp, og da hun fikk øye på Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen.
65Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte på marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
66Tjeneren fortalte så Isak om alt det han hadde utrettet.
67Så førte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kjær. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
