1Men det reiste seg et stort skrik fra folket og deres koner mot deres jødiske brødre.
2Noen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange. La oss få korn, så vi kan ete og berge livet!
3Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant. La oss få korn så vi kan stille sulten!
4Andre igjen sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen.
5Vi er da av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er som deres barn. Men vi må la våre sønner og døtre bli treller. Ja, noen av våre døtre er alt kommet i trellekår, og det står ikke i vår makt å hindre det, for våre marker og vingårder hører andre til.
6Jeg ble meget vred da jeg hørte deres klagerop og alt det de fortalte.
7Jeg overveide saken med meg selv. Og så irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: Dere krever rente av brødrene deres! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem. Nehemjas uselviske fremferd
14Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Judas land, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettiandre år, i hele tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot noe av den kosten som en stattholder kunne kreve.
15De forrige stattholdere, de som var før meg, la tunge byrder på folket, og tok brød og vin av dem i tillegg til førti sekel sølv. Til og med tjenerne deres gjorde seg til herrer over folket. Men jeg gjorde ikke det, for jeg fryktet Gud.
16Jeg var også selv med i arbeidet på denne muren. Og noe jordstykke har vi ikke kjøpt, alle folkene mine har vært samlet til arbeidet der.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
