1 .
4 ga dem ikke lov.
8 . Vi ble i den byen noen dager.
13På sabbatsdagen gikk vi ut av byen til elvebredden, hvor det pleide å være bønn. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som møttes der.
14 Herren, så kom hjem til mitt hus og bo der.» Slik overtalte hun oss.
Paulus og Silas i fengsel16 og sa: «Disse menn, som er jøder, lager stor uro i byen vår.
21De lærer oss skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller å holde.»
22Da samlet mengden seg imot dem. Dommerne rev av dem klærne og befalte at de skulle bli slått med kjepper.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde streng vakt over dem.
24Etter å ha fått denne befalingen satte han dem innerst i fengselet og festet beina deres i stokken.
Fangevokteren i Filippi blir frelst25Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem.
26 og sa: «La disse mennene gå.»
36Fangevokteren meldte dette til Paulus og sa: «Dommerne har sendt beskjed om å la dere gå. Dra derfor av sted nå, og gå i fred!»
37 22,25f Men Paulus svarte dem: «De har slått oss som er romerske borgere, offentlig, og uten dom og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem selv komme og hente oss ut!»
38Rettstjenerne fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Så kom de selv, snakket vennlig til dem og førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
40Så gikk de ut av fengselet og til Lydias hus. Da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem og dro av sted.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
