1Ros deg ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe.
2La en annen rose deg, og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne lepper!
3En stein er tung, og sand er en byrde, men den dummes vrede er tyngre enn dem begge.
4 som er mett, har avsky for honningkaken, men for en som er sulten, blir alt bittert til søtt.
8Lik en fugl som er kommet bort fra sitt rede, er en mann som flakker omkring borte fra sitt eget bosted.
9Salveolje og parfyme gleder hjertet. Det gjør også en venn som gir råd for sjelen.
10 .
14Når noen står tidlig opp og velsigner sin venn med høy røst om morgenen, skal det regnes som en forbannelse.
15 av sin venn.
18 Den som steller fikentreet, skal spise frukten av det. Slik skal den som tar vare på sin herre, få ære.
19Slik ansikt speiler ansikt i vann, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen i det andre.
20 Fork 1,8; 4,8; Hab 2,5 Dødsriket og fortapelsen blir aldri mettet, heller ikke menneskenes øyne blir mettet.
21 17,3 Smeltedigelen er for sølv og smelteovnen for gull, og en mann prøves ved det som sies om ham.
22 Jer 5,3 Selv om du knuser den dumme i morteren med støteren sammen med knust korn, vil hans dumhet likevel ikke bli borte.
23 24,27 Gjør deg flid med å lære hvordan ditt småfe ser ut, og ha omsorg for din buskap!
24 1 Tim 6,7 For rikdommer varer ikke evig, og en krone varer ikke gjennom alle slektsledd.
25 Sal 104,14 Når høyet er tatt bort, og nytt gress kommer til syne, og vekstene på fjellene blir samlet inn,
26gir lammene deg klær, og bukkene betaler prisen for en åker.
27Du har geitemelk nok til mat for deg og ditt husfolk og til livsopphold for dine tjenestepiker.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
