1Salomo opprettet nå en allianse med Farao, Egypts konge, og giftet seg med Faraos datter. Han tok henne med til Davids by inntil han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem.
2 for å ofre der, for der var den store offerhaugen. Salomo ofret 1000 brennoffer på det alteret.
5
8 av fiendene dine, men har bedt om forstand til å dømme på en rett måte,
12 da gjør Jeg etter dine ord. Jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, så det aldri før har vært noen som er din like, og heller ikke skal stå fram noen etter deg.
13 4,21.24; 10,23 Jeg gir deg også det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, så det ikke skal være noen konge som deg alle dine dager.
14Hvis du vandrer på Mine veier og holder Mine lover og Mine bud, slik din far David vandret, da skal Jeg la dine dager bli mange.»
15 8,65; 1 Mos 41,7 Da våknet Salomo, og sannelig, det hadde vært en drøm. Han kom til Jerusalem og sto foran Herrens paktsark, ofret brennoffer og fredsoffer og laget et gjestebud for alle tjenerne sine.
Salomos kloke dom16 4 Mos 27,2 To kvinner som var prostituerte, kom nå til kongen og stilte seg foran ham.
17Den ene kvinnen sa: «Å, min herre, jeg og denne kvinnen bodde i samme hus. Og jeg fødte mens hun var i huset.
18På den tredje dagen etter at jeg hadde født, skjedde det at denne kvinnen også fødte. Vi var der sammen. Det var ingen fremmed sammen med oss i huset, bare vi to var der.
19Sønnen til denne kvinnen døde om natten, fordi hun hadde ligget på ham.
20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Sin egen døde sønn la hun ved mitt bryst.
21Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg hadde undersøkt ham nøyere i morgenlyset, se, da var det ikke min sønn, den jeg hadde født.»
22Da sa den andre kvinnen: «Nei! Den som er i live, er min sønn, og den døde er din sønn.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde er din sønn, og den som er i live, er min sønn.» Slik argumenterte de foran kongen.
23Kongen sa: «Den ene sier: ‘Dette er min sønn, den som er i live, og den døde er din sønn.’ Og den andre sier: ‘Nei! Den døde er din sønn, og min sønn er den som er i live.’»
24Da sa kongen: «Kom hit med et sverd.» Og de kom fram for kongen med et sverd.
25Kongen sa: «Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»
26 Jer 31,20 Kvinnen som var mor til den levende sønnen, talte da til kongen, for hun hadde inderlig medlidenhet med sin sønn. Hun sa: «Å, min herre, gi det levende barnet til henne, men drep ham for all del ikke!» Men den andre sa: «Verken du eller jeg skal ha ham, så bare del ham i to!»
27Da svarte kongen og sa: «Gi det levende barnet til den første kvinnen og drep ham for all del ikke! Det er hun som er hans mor.»
28 3,9.11–12 Hele Israel fikk høre om dommen kongen hadde avsagt. De fikk ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham, så han kunne dømme rett.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
