1 , jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2 blir blandet med folkene fra disse landene. Sannelig, det var høvdingene og forstanderne som først forgrep seg i denne troløse gjerningen.»
3 , til å plyndres og til å rødme av skam, slik det er i dag.
8 på sitt hellige sted, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss et lite mål av livskraft i vår trelldom.
9For vi har vært slaver. Likevel forlot ikke vår Gud oss i trelldom. Men Han ga oss velvilje hos kongene i Persia, så Han kunne gi oss livskraft til å bygge vår Guds hus, til å gjenreise det fra ruinene og til å gi oss en fast mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt Dine bud,
11 eller det gode for dem, for at dere kan være sterke og spise det gode i landet, og overgi det som arvedel til deres barn til evig tid.’
13 Etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden Du vår Gud har holdt straffens stav tilbake fra våre misgjerninger og gitt oss en slik rest av utfridde som denne,
14 skulle vi da igjen bryte Dine bud og inngå ekteskap med folket som holder på med slike styggedommer? Ville Du ikke blitt så vred at Du hadde gjort ende på oss, så det ikke ville blitt noen rest av utfridde igjen?
15 Dan 9,14; 1 Kor 15,17 Å, Herre, Israels Gud, Du er rettferdig, for vi er igjen som en rest av utfridde, slik det er i dag. Se, her er vi for Ditt ansikt, i vår skyld, for ingen kan bli stående for Ditt ansikt i denne saken.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
