1 , for Hans Åsyns Engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet forløste Han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra den første tid.
10 på dagene fra den eldste tid, Moses og hans folk, og sa: «Hvor er Han som førte dem opp fra havet med hyrden for sin flokk? Hvor er Han som ga sin Hellige Ånd i hans indre,
12 2 Mos 14,21–22; 15,6 Han som ga sin herlige arm framgang ved Moses’ høyre hånd, som kløvde vannet foran deres ansikt for å gjøre seg et evig navn,
13Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ødemarken, så de ikke snublet.»
14 2 Sam 7,23 Som når buskapen går ned i dalen, slik førte Herrens Ånd dem til hvile. Slik leder Du Ditt folk, så Du kan gjøre Deg et herlig navn.
Det angrende folk ber om frelse15 5 Mos 26,15; Jer 31,20 Sku ned fra Himmelen, se fra Din hellige og herlige bolig! Hvor er Din nidkjærhet og Dine mektige gjerninger? Din inderlige medynk og Din barmhjertighet mot meg, holdes de tilbake?
16 1 Mos 12f; 5 Mos 32,6; Job 14,21 Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke har kjent oss og Israel ikke visste om oss. Du, Herre, er vår Far. Vår Forløser fra evighet er Ditt navn.
17 Joh 12,40 Herre, hvorfor har Du latt oss fare vill fra Dine veier, så Du lot vårt hjerte forherdes og mangle frykt for Deg? Vend tilbake for Dine tjeneres skyld, stammene som er Din arv.
18 5 Mos 7,6; Sal 79 Bare en liten stund har Ditt hellige folk fått ha landet i eie. Våre motstandere har trampet ned Din helligdom.
19Vi er blitt lik dem Du aldri i evighet hersket over, som aldri ble kalt ved Ditt navn.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
