1Dette er de folkeslagene som Herren lot være igjen, for at Han ved dem skulle sette Israel på prøve, de som ikke hadde kjent til noen av krigene i Kanaan.
2Det skjedde bare for at de kommende slekter av Israels barn skulle få kjenne krig, ikke minst de som aldri før hadde kjent det:
3Det var fem fyrster blant filisterne, alle kanaaneerne, sidonierne og hevittene som bodde på Libanonfjellet, fra Ba’al-Hermonfjellet til Lebo-Hamat.
4Disse ble igjen, for at Han ved dem skulle sette Israel på prøve, for å kjenne om de ville lyde Herrens bud, som Han hadde gitt deres fedre ved Moses.
5 , hevittene og jebusittene.
6 .
8 konge. Israels barn tjente Kusjan-Risjatajim i åtte år.
9Da Israels barn ropte til Herren, oppreiste Herren en frelser for Israels barn og frelste dem. Det var Otniel, Kenas’ sønn, og Kalebs yngre bror.
10Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i strid, og Herren overga Kusjan-Risjatajim, Arams konge, i hans hånd, og han fikk makt over Kusjan-Risjatajim.
11Så hadde landet ro i 40 år. Deretter døde Otniel, Kenas’ sønn.
Ehud frelser folket12Igjen gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne. Derfor styrket Herren Eglon, Moabs konge, i forhold til Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.
13 i eie.
14Så tjente Israels barn Eglon, Moabs konge, i 18 år.
15Men da Israels barn ropte til Herren, oppreiste Herren en frelser for dem. Det var Ehud, benjaminitten Geras sønn, en keivhendt mann. Ved ham sendte Israels barn en gave til Eglon, Moabs konge.
16Ehud lagde seg et tveegget sverd som var en alen langt, og spente det på seg ved den høyre hoften under klærne.
17Så førte han gaven til Eglon, Moabs konge. Men Eglon var en meget fet mann.
18Da Ehud hadde fullført oppdraget med å bære fram gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
19 i Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.» Han sa: «Hysj!» Og alle som tjente ham, gikk ut fra ham.
20Så kom Ehud inn til ham mens han satt for seg selv ovenpå i sitt kjølige kammer. Så sa Ehud: «Jeg har et ord fra Gud til deg.» Da reiste han seg opp fra stolen.
21Med venstre hånd tok da Ehud sverdet fra sin høyre side, og stakk det i magen på ham.
22Til og med skjeftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet. For han dro ikke sverdet ut av magen hans, men innvollene hans kom ut.
23Så gikk Ehud ut gjennom søylegangen. Dørene til kammeret ovenpå lukket han etter seg og låste dem.
24 tjenere for å se. Til deres overraskelse var dørene til kammeret ovenpå låst. Da sa de: «Han er antagelig opptatt med sitt eget i det kjølige rommet.»
25Så ventet de til de ble urolige, men se, ennå hadde han ikke åpnet dørene til kammeret ovenpå. Derfor tok de nøkkelen og åpnet dem. Og se, der lå deres herre død på gulvet.
26Men Ehud hadde kommet seg unna mens de ventet, og han hadde allerede kommet forbi steinbildene og hadde flyktet til Se’ira.
27Da han kom fram, skjedde det at han blåste i basunen på Efraimfjellene. Og Israels barn gikk ned fra fjellene sammen med ham, og han gikk foran dem.
28 7,9.15; Jos 2,7 Da sa han til dem: «Følg etter meg, for Herren har overgitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.» Så dro de ned etter ham, satte vakt ved vadestedene over Jordan, som førte til Moab, og lot ingen få komme over.
29Den gangen drepte de omkring 10 000 mann fra Moab, alle var kraftige og sterke menn. Ikke én mann slapp unna.
30Slik ble Moab på den dagen tvunget inn under Israels herredømme. Og landet hadde ro i 80 år.
Sjamgar frelser folket31Etter ham kom Sjamgar, Anats sønn, som slo i hjel 600 mann av filisterne med en oksedrivers stav. Også han frelste Israel.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
