Første Samuelsbok 17 - Bibelen – Guds Ord 2017(BGO)

1 . De gjorde seg klar til kamp mot filisterne.

3Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen mellom seg.

4 .

5På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var rustet med en skjellbrynje. Brynjen veide 5000 sjekel bronse.

6Han hadde også en bronserustning på beina, og bar et bronsespyd mellom skuldrene på ryggen.

7Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen av jern veide 600 sjekel. Og det gikk en skjoldbærer foran ham.

8 Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!

9 og kriget mot filisterne.

20Morgenen etter sto David tidlig opp, overlot sauene til en gjeter og tok alt det han skulle ha med. Deretter dro han av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren var på vei ut i stillingene, og de ropte krigsropet.

21For Israel og filisterne hadde stilt seg opp, hær mot hær.

22David etterlot forsyningene sine hos proviantforvalteren, løp ut til hæren og kom dit og hilste sine brødre med fred.

23Mens han snakket med dem, se, der kom han som utfordret til tvekamp, Goliat, filisteren fra Gat. Han kom opp fra filisternes hær. Han gjentok de samme hånsordene som før, og slik hørte David dem.

24Alle Israels menn flyktet da de fikk se mannen, de rømte vettskremte bort fra ham.

25 bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han håner Den Levende Guds hærer?»

27Folket svarte ham med de samme ordene og sa: «Dette skjer med den mannen som dreper ham.»

28Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene. Eliabs vrede ble opptent mot David, og han sa: «Hvorfor kom du ned hit? Til hvem har du overlatt de få sauene i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i ditt hjerte, for du har kommet ned for å se på striden.»

29Men David sa: «Hva har jeg gjort nå? Jeg spurte jo bare?»

30 , Han skal fri meg ut fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren skal være med deg.»

38Så kledde Saul David i sine egne klær, og han satte en hjelm av bronse på hodet hans. Han tok også en brynje på ham.

39David festet sverdet hans til rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd den før. Men David sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med det, for jeg har ikke prøvd dette før.» Så tok David alt dette av seg.

40Deretter tok han staven sin i hånden. Han valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjetervesken sin, i posen han hadde med. Så tok han slyngen sin i hånden og nærmet seg filisteren.

41Så kom filisteren også nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.

42 at Gud finnes i Israel.

47 2 Mos 12,1f; 2 Krøn 20,15; Hos 1,7; 2 Da skal hele dette folket erkjenne at det ikke er ved sverd eller spyd Herren gir frelse. For det er Herrens strid, og Han skal overgi dere i vår hånd.»

48Da filisteren stilte seg fram og nærmet seg for å møte David, skjedde det: David skyndte seg og sprang fram mot rekkene for å møte filisteren.

49Så stakk David hånden sin i vesken og tok fram en stein. Han slynget den ut og traff filisteren i hodet, så steinen gikk dypt inn i pannen hans, og han falt på sitt ansikt mot jorden.

50 Dom 3,31; 15,15; 20,16 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham. Men David hadde ikke noe sverd i hånden.

51Derfor sprang David bort og stilte seg over filisteren. Han grep sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham, og så hogg han av ham hodet med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.

52Da kom mennene fra Israel og Juda fram og satte i krigsropet. De forfulgte filisterne helt til inngangen av dalen og portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien til Sja’arajim og til og med så langt som til Gat og Ekron.

53Israels barn vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leiren deres.

54David tok hodet av filisteren med seg til Jerusalem, men rustningen hans la han i teltet sitt.

55 14,50 Da Saul så at David gikk ut mot filisteren, sa han til Abner, øverstkommanderende for hæren: «Abner, hvem er denne ungdommen sønn av?» Abner sa: «Så sant din sjel lever, konge, jeg vet ikke.»

56Så sa kongen: «Spør hvem denne unge mannen er sønn av.»

57 17,54 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, tok Abner ham og førte ham fram for Saul med filisterens hode i hånden.

58 17,12 Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» Da svarte David: «Jeg er sønn av din tjener Isai, betlehemitten.»