1Moses sa alt dette til Israels barn slik som Herren hadde befalt ham.
Loven om løfter2 Israels barns stammer og sa: «Dette er hva Herren har befalt:
3 til en forpliktelse, da skal han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre etter alt det som er gått ut av hans munn.
4Eller om en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse mens hun ennå er som ungdom i sin fars hus,
5og hennes far hører løftet og forpliktelsen hun har bundet seg til, og hennes far tier, da skal alle løftene hennes stå fast, og hver forpliktelse hun har bundet seg til, skal også stå fast.
6Men hvis hennes far nekter henne det den dagen han hører det, da skal ingen av løftene hennes eller forpliktelsene hun har bundet seg til, stå fast. Herren skal tilgi henne, fordi hennes far har nektet henne det.
7Hvis hun tar en ektemann mens hun er bundet av sine løfter, eller hun har bundet seg ved et tankeløst ord som kom over hennes lepper,
8og hennes ektemann hører det, og han ikke sier noe til henne den dagen han hører det, da skal løftene hennes stå fast. Forpliktelsene hennes som hun har bundet seg til, skal også stå fast.
9 han det løftet hun avla, også det tankeløse ordet hun bandt seg ved da det kom over hennes lepper. Herren skal tilgi henne.
10Ethvert løfte som en enke eller en skilt kvinne har bundet seg til, skal også stå fast.
11Hvis hun har avlagt et løfte i sin manns hus eller har bundet seg til en forpliktelse med en ed,
12og hennes mann hørte det, og han ikke sa noe til henne og ikke nektet henne det, da skal alle løftene hennes og hver forpliktelse hun har bundet seg til, stå fast.
13Men hvis hennes mann virkelig gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal ikke noe av alt det som gikk over hennes lepper om løftene hennes eller om forpliktelsen som binder henne, stå fast. Hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
14Hvert løfte og hver bindende ed om å legge bånd på seg kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.
15Hvis hennes mann virkelig ikke sier noe til henne i dagene som følger, da stadfester han alle løftene hennes eller alle avtalene som binder henne. Han stadfester dem, for han har ikke sagt noe til henne på den dagen han hørte dem.
16Men hvis han gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes skyld.»
17Dette er de lovene som Herren befalte Moses, og som gjelder mellom en mann og hans kone, og mellom en far og hans datter som i sin ungdom ennå er i sin fars hus.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
