1Hør det ordet som Herren taler til dere, Israels hus.
2 , og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt.»
6 , og vannene i himmelen buldrer. Han lar dampen stige opp fra jordens ende. Han lager lyn til regnet, Han sender vinden ut fra sine lagerrom.
14 kan finne dem.»
19 8,21; Sal 77,11; Mi 7,9 Ve meg, for jeg er knust! Mitt sår er ulegelig. Men jeg sier: «Sannelig, dette er en plage, og jeg må bære den.»
20 4,20; 31,15 Mitt telt er ødelagt, og alle snorene er revet av. Mine barn har gått bort fra meg, de er ikke her mer. Det er ingen til å slå opp mitt telt mer eller henge opp mine tepper.
21 23,2 For hyrdene er blitt dårer, og de har ikke søkt Herren. Derfor skal de ikke ha framgang, og hele deres flokk skal bli spredt.
22 5,15 Hør, det lyder et budskap. Se, det kommer noe, den kraftige larmen fra landet i nord, for å legge byene i Juda øde og gjøre dem til en hule for sjakaler.
23 Ordsp 20,24 Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Det står ikke til mannen på vandring å styre sine egne skritt.
24 30,11 Tukt meg, Herre, etter den rette dom, ikke i Din vrede, så Du ikke gjør ende på meg.
25 8,16; Job 18,21; Sal 79,6–7 Utøs Din harme over hedningfolkene, dem som ikke kjenner Deg, og over slektene som ikke påkaller Ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham og oppslukt ham, og hans bosted har de gjort øde.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
