1David mønstret folket som var med ham, og han satte førere over 1000 og førere over 100 blant dem.
2 ’
13Hvis jeg hadde gjort noe annet, ville jeg gått fram med svik mot min egen sjel. For det er ingenting som blir holdt skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.»
14Da sa Joab: «Jeg kan ikke bli stående her sammen med deg.» Så tok han tre kastespyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom mens han fremdeles hang levende midt i terebintetreet.
15Ti unge menn som var våpensveiner for Joab, omringet Absalom og hogg til ham og drepte ham.
16Så blåste Joab i basunen, og folket vendte tilbake etter å ha forfulgt Israel. For Joab holdt folket tilbake.
17 : «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Så falt kusjitten på kne for Joab og sprang av sted.
22Ahima’as, Sadoks sønn, talte igjen til Joab: «Det får bli som det vil, men la også meg få løpe etter kusjitten!» Da sa Joab: «Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noen nyhet klar?»
23«Men hva som enn skjer», svarte han, «la meg få løpe av sted!» Da sa han til ham: «Så bare løp!» Så sprang Ahima’as langs veien over sletten, og han sprang forbi kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket, og se, der kom det en mann løpende alene.
25Da ropte vaktmannen og fortalte det til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, har han et budskap på tungen.» Han nærmet seg raskt.
26Så fikk vaktmannen se en annen mann som kom løpende, og vaktmannen ropte til portvakten og sa: «Det kommer en annen mann. Også han løper alene.» Kongen sa: «Han kommer også med et budskap.»
27Så sa vaktmannen: «Jeg tror at den første løper som Ahima’as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med godt budskap.»
28Så ropte Ahima’as og sa til kongen: «Fred!» Så bøyde han seg ned med ansiktet til jorden foran kongen og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
29Da sa kongen: «Har den unge mannen Absalom fred?» Ahima’as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, av sted, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og stå her!» Så gikk han til side og sto i ro.
31I det samme kom kusjitten, og kusjitten sa: «Det kommer et budskap, min herre konge! For Herren har i dag gitt deg hevn over alle dem som har gjort opprør mot deg.»
32Kongen spurte kusjitten: «Har den unge mannen Absalom fred?» Da svarte kusjitten: «Må det gå min herre kongens fiender og alle som gjør opprør mot deg for å gjøre deg ondt, slik som det gikk den unge mannen!»
David sørger over Absalom33 12,10; 19,4 Da ble kongen dypt grepet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom, om bare jeg hadde vært død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
