1 om Damaskus: «Se, Damaskus skal opphøre å være en by, den skal bli en ruinhaug.
2 De blir overlatt til buskapen som legger seg ned der, og ingen skremmer dem bort.
3 eller på røkelsesalter.
9På den dagen skal hans sterke byer være som forlatte steder i skogen og på høydene, de som ble forlatt av frykt for Israels barn. Alt skal legges øde.
10 Sal 68,20; Jer 18,15 Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket din Tilfluktsklippe, derfor planter du vakre planter og setter ut fremmede spirer.
11Om dagen planter du og setter gjerde omkring, om morgenen får du ditt frø til å blomstre. Men avlingen blir til en avfallshaug på sykdommens dag, da smerten ikke kan leges.
12 Jer 6,23 Ve skaren av de mange folk som bruser som havene, og ve folkeslagenes drønn, de drønner som larmen av mektige vann.
13 Sal 9,6; Hos 13,3 Ja, folkene larmer som støyen av mange vann. Men Han truer dem, og de skal flykte langt av sted, jages bort som agnene i vinden på fjellene, lik små blomster i virvelvinden.
14Ved kveldstid, se redselen! Før morgenen er de der ikke lenger. Dette er deres del som plyndrer oss, deres lodd som raner oss.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
