1Ved elvene i Babel, der satte vi oss ned, ja, vi gråt da vi mintes Sion.
2På poppeltrærne midt i landet hengte vi harpene fra oss.
379,1For de som hadde bortført oss, ba oss om en sang, og de som plyndret oss, ba om glede og sa: «Syng for oss fra Sions sanger!»
4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
5Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme seg selv!
6Esek 3,26La min tunge klebe seg til min gane hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke opphøyer Jerusalem høyere enn min største glede.
7Jer 49,7–22; Klag 4,21f; Esek 35,1fHerre, husk Jerusalems dag og gjengjeld Edoms sønner, de som sa: «Riv henne ned, riv henne ned, helt til grunnen!»
8Jes 13,1–6; 47,1; Jer 50—51Du Babels datter, du som skal ødelegges, salig er den som til fulle gir deg gjengjeld for det du har gjort mot oss.
9Jes 13,16Salig er den som griper tak i dine småbarn og knuser dem mot klippen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
