1 og sa: «Hent straks Mika, Jimlas sønn!»
9Både Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt på seg kappene sine og hadde satt seg på hver sin trone på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte rett framfor dem.
10Sidkia, Kena’anas sønn, hadde lagd seg horn av jern. Han sa: «Så sier Herren: ‘Med disse skal du stange arameerne til de er utryddet.’»
11Alle profetene profeterte på samme måten og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hånd.»
12Utsendingen som hadde gått for å tilkalle Mika, talte til ham og sa: «Hør! Samstemt taler profetene ord som er gode for kongen. Jeg ber deg, la ditt ord være som ordet fra en av dem, og tal det som er godt!»
13 fram og stilte seg for Herrens ansikt, og han sa: ‘Jeg skal overtale ham.’ Herren sa til ham: ‘Hvordan?’
21Så sa han: ‘Jeg skal gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’ Herren sa: ‘Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå bare ut og gjør det!’
22Se derfor! Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har sagt at det onde skal komme over deg.»
23 meg for å tale med deg?»
24Mika sa: «Sannelig, det skal du få se den dagen du flykter inn i det innerste rommet for å gjemme deg.»
25Så sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, fyrsten i byen, og til Joasj, kongens sønn.
26 16,10 Si: Så sier kongen: Sett denne i fengsel, og mat ham med fangenes tilmålte del av brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.»
27 5 Mos 18,22 Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Han sa: «Hør, dere folk, alle sammen!»
Ahab dør i slaget28Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil ta på meg en forkledning og dra ut i striden, men du skal ha klærne dine på.» Så tok Israels konge på seg en forkledning, og de dro ut i striden.
30Arams konge hadde befalt befalingsmennene for vognene sine, og sagt: «Strid ikke verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge!»
31 13,14–15 Så skjedde det: Da befalingsmennene for vognene så Josjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham og gikk til angrep. Men Josjafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Slik skjedde det: Da befalingsmennene for vognene så at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
33Men en mann spente buen og skjøt på måfå og traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og rustningen hans. Da sa han til ham som førte vognen: «Snu og ta meg med ut av striden, for jeg er såret.»
34Striden ble kraftigere den dagen. Israels konge ble holdt oppe i vognen med ansiktet vendt mot arameerne helt til kvelden. Men på den tiden da solen gikk ned, døde han.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
