1Da flyktet David fra Nevajot i Rama, og han gikk og sa rett til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hvilken misgjerning og hvilken synd har jeg gjort mot din far, siden han prøver å ta mitt liv?»
2Da sa Jonatan til ham: «Slett ikke! Du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre verken stort eller smått uten først å gjøre det kjent for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke!»
3 . Bli ved steinen Esel!
20Så skal jeg skyte tre piler mot den ene siden, som om jeg skjøt på blink.
21Jeg skal sende en gutt bort dit og si: Gå og finn pilene! Hvis jeg uttrykkelig sier til gutten: Se, pilene ligger på denne siden for deg, hent dem og kom! Da, så sant Herren lever, betyr det fred for deg og ingen fare.
22Men hvis jeg sier til gutten: Se, pilene ligger bortenfor deg, da skal du gå din vei, for da vil Herren sende deg bort.
23Når det gjelder den saken vi har snakket om, du og jeg, se, må Herren være mellom deg og meg til evig tid!»
24Så gjemte David seg ute på marken. Da nymånen hadde kommet fram, satte kongen seg ned for å holde festmåltidet.
25Kongen satte seg, som han ellers gjorde, på plassen sin ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass sto tom.
26Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe har skjedd med ham, så han ikke er ren. Han er sikkert ikke ren.»
27Dagen etter, på den andre dagen i måneden, da det viste seg at Davids plass fremdeles sto tom, skjedde det at Saul sa til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn verken i går eller i dag kommet for å holde måltid?»
28 ?
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongedømme bli stadfestet. Derfor skal du nå sende bud og hente ham hit til meg, for han skal sannelig dø.»
32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: «Hvorfor skulle han dø? Hva har han gjort?»
33 og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Han bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre, og de gråt sammen, men David gråt mest.
42Så sa Jonatan til David: «Gå i fred, siden det står fast at vi begge har sverget i Herrens navn og sagt: Må Herren være mellom deg og meg, og mellom din slekt og min slekt, til evig tid.»
43 1,17 Så brøt han opp og dro av sted, og Jonatan gikk inn i byen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
