1Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:
2 , din brudekjærlighet, hvordan du fulgte Meg i ødemarken, i et land som ikke blir tilsådd.
3 med en som ikke kan hjelpe.
12Himmel, bli bare forskrekket over dette, skjelv av redsel og bli lamslått’, sier Herren.
13 og Takpanhes’ barn har gjort din isse skallet.
17 vann? Eller hvorfor tar du veien til Assur for å drikke vann av Elven?
19 4,18 Din egen ondskap skal tukte deg og dine frafall straffe deg. Vit derfor og innse at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for Meg», sier Herren, Hærskarenes Gud.
20 3 Mos 26,13 «For helt fra den eldste tid brøt du ditt åk og rev av dine bånd. Du sa: «Jeg vil ikke trelle lenger.» Men på hver høy åskam og under hvert grønt tre la du deg ned som horkvinnen.
21 2 Mos 15,17; Jes 5,4; Rom 9—11 Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, den sanne sæd. Hvordan kunne du vendes bort fra Meg for å bli en vill plante av et fremmed vintre?
22 Matt 15,18f Selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, står din misgjerning likevel uren for Mitt ansikt», sier Herren Gud.
23 Ordsp 30,12 «Hvordan kan du si: ‘Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Ba’alene’? Se på din ferd i dalen! Forstå hva du har gjort, du er jo en rask kamelhoppe som løper hit og dit på sine veier,
24et villesel som er vant til ødemarken, som snapper etter været i sin sjels lyst. Hvem kan holde henne tilbake når hun er brunstig? Ingen av dem som leter etter henne, trenger å slite seg ut. Når hun har sin måned, vil de finne henne.
25 3,13 Hold din fot tilbake så den ikke blir bar, og din strupe så den ikke blir tørst. Men du sier: ‘Alt håp er ute. Nei! For jeg elsker fremmede, og jeg må gå etter dem.’
26 Jes 28,7 Slik en tyv blir til skamme når han blir grepet, er Israels hus blitt til skamme, både de, deres konger og fyrster, deres prester og profeter.
27 3,9 For de sier til et tre: ‘Du er min far’ og til en stein: ‘Du fødte meg.’ De har vendt ryggen mot Meg og ikke ansiktet. Men på den tiden det onde kommer over dem, sier de: ‘Stå fram og frels oss!’
28 11,13; Dom 10,14; Jes 45,20 Men hvor er dine guder som du selv har laget? La dem stå fram, hvis de kan frelse deg på den tiden det onde kommer over deg. For som tallet på dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda.
29Hvorfor anklager dere Meg? Dere har allerede gjort opprør mot meg», sier Herren.
30 5,3; 7,28; Neh 9,26; Jes 9,13 «Forgjeves tuktet Jeg deres barn. De lot seg ikke rettlede. Deres sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
31Å, du slekt, merk deg Herrens Ord! Har Jeg vært en ødemark for Israel, eller et land med dypt mørke? Hvorfor sier Mitt folk: ‘Vi har fått vår frihet, vi vil ikke lenger komme til Deg’?
32Kan vel en jomfru glemme sitt smykke eller en brud sitt belte? Likevel har Mitt folk glemt Meg i så mange dager at det ikke var tall på dem.
33Å, hvor lett du finner veien når du søker elskov. Derfor har du også lært de onde kvinnene dine veier.
34 Sal 106,38 På dine kapper finnes det også blod av fattiges og uskyldiges liv som du ikke grep i innbrudd. Til tross for alt dette
35 2,9.23 sier du: ‘Fordi jeg er uskyldig, skal Hans vrede sannelig vende seg bort fra meg.’ Men se, Jeg skal dømme deg, fordi du sier: ‘Jeg har ikke syndet.’
36 2 Krøn 28,16; Jes 30,3; Hos 12,1 Hvorfor farer du slik omkring og forandrer din vei? Også ved Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme ved Assur.
37 37,7–10; 2 Sam 13,19 Sannelig, du skal gå ut fra ham med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stolte på, du skal ikke få noen framgang ved deres hjelp.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
