1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg for å holde faste, kledd i sekk og med jord strødd over seg.
2 , skilte seg ut fra alle som hørte til hedningfolk. De sto fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
3 , jebusittenes og girgasjittenes land. Du skulle gi det til hans slekt. Du har stadfestet Dine Ord, for Du er rettferdig.
9 .
10 dem, så de gikk midt gjennom havet på tørr grunn. De som forfulgte dem, kastet Du i dypet, som stein ut i mektige vann.
12 at Du skulle gi dem.
16 utpekte de et overhode for å vende tilbake til sin trelldom. Men Du er Gud, rede til å tilgi, nådig og full av godhet, sen til vrede og rik på barmhjertighet, og Du forlot dem ikke.
18Men Du, selv da de lagde seg en støpt kalv og sa: ‘Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt’, i stor gudsbespottelse, selv da
19 . Så tok de i eie landet til Sihon, landet til Hesjbons konge og landet til Og, Basans konge.
23 .
27 . For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. De satte bare fram en trassig skulder, gjorde nakkene stive, og de ville ikke høre.
30 pakt og skriver den ned. Våre ledere, våre levitter og våre prester besegler den.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
