1Etter det åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.
2Job tok til orde og sa:
3 årets dager! Måtte den ikke komme med blant månedenes tall!
7Ja, den natten – måtte den bare være ufruktbar! Måtte intet lykkerop lyde på den!
8 , som spedbarn som aldri fikk se lyset?
17 til den som har møye, og liv til den som er bitter i sjelen –
21 døden, uten at den kommer, og som leter etter den mer enn etter skjulte skatter;
22 7,15–16 som gleder seg med jubel og fryder seg når de finner graven
23 v. 20 – til den mannen som fikk sin vei skjult, den som Gud har stengt inne!
24For i stedet for brød har jeg sukk, og mine stønn strømmer ut som vann.
25 For det fryktelige som jeg fryktet, er kommet over meg, og det jeg hadde angst for, har nådd meg.
26Jeg har ikke fred, og jeg har ingen ro. Jeg får ikke hvile, for uroen kommer.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
