Lukas’ evangelium 15 - Bibelen – Guds Ord 2017(BGO)

Den bortkomne sauen

1

5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene og gleder seg.

6

7 omvendelse.

Den tapte mynten

8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én mynt, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?

9 Når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg mistet!’

10 seg.»

Den kjærlige far

11Så sa Han: «En mann hadde to sønner.

12 Den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg.’ Så delte han eiendommen mellom dem.

13 Ikke mange dager etterpå samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

14 Da han hadde brukt opp alt, ble det en svær hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

15 Da gikk han av sted og slo seg sammen med en av dem som bodde i landet. Han sendte ham ut på markene for å mate svin.

16 Han spiste seg gjerne mett på de belgfruktene grisene åt av, for ingen ga ham noe.

17 Men da han kom til seg selv, sa han: ‘Hvor mange av min fars leietjenere har brød i overflod, mens jeg selv går til grunne av sult!

18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.

19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gi meg en tjeneste som en av leiekarene dine!’

20

21

22 Men faren sa til sine tjenere: ‘Hent fram den beste festdrakten og ha den på ham, og sett en ring på hånden og sandaler på føttene hans!

23 Kom så hit med gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

24 For denne sønnen min var død og er blitt levende. Han var fortapt og er funnet.’ Og festen og gleden begynte.

25 Nå var hans eldre sønn ute på marken. Da han var på hjemvei og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

26 Så kalte han på en av tjenerne og spurte hva alt dette skulle bety.

27 Han svarte ham: ‘Din bror er kommet, og fordi din far fikk ham tilbake i beste velgående, har han slaktet gjøkalven.’

28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Derfor kom hans far ut og bønnfalt ham.

29 Så svarte han sin far: ‘Se, i så mange år har jeg tjent deg. Jeg har aldri noensinne overtrådt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg så mye som et kje, så jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.

30

31 Han sa til ham: ‘Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

32