1Sannelig, det er en gruve for sølv, og et sted hvor gull blir renset.
2Jern hentes fra jorden, og kobber smeltes ut av malm.
3Mannen gjør en ende for mørket, og til de ytterste grenser søker han etter malm der det er mørke og dyp skygge.
4Han sprenger en sjakt langt borte fra folket som reiser forbi. På steder glemt av føtter, langt borte fra mennesker, henger de og svinger fram og tilbake.
5Og jorden, fra den kommer brødet, men der i det indre blir den omveltet, som av ild.
6Steinene der inne er stedet for safirer, også gullstøv finnes der.
7Stien ned dit er det ingen fugl som kjenner, heller ikke falkens øye har fanget den.
8Stolthetens sønner har ikke gått på den, og løven har ikke løpt fram langs den.
9Han legger sin hånd på flintsteinen. Han omvelter fjell fra grunnen.
10Han hogger ut ganger i klippene, og mye kostbart får hans øye se.
11Han demmer opp for vannårenes drypp. Det skjulte bringer han fram i lyset.
12 eller safir.
17 kan ikke sammenlignes med den, og den kan ikke verdsettes i rent gull.
20 og døden sier: ‘Bare ryktet om den har våre ører hørt.’
23Gud vet veien til visdommen, og Han kjenner stedet der den er.
24 for vinden og fordele vannene etter mål.
26Han lagde en lov for regnet og en vei for lyn og torden.
27 og forkynte den. Han grunnla den, sannelig, Han utforsket den.
28 , det er visdom, og å flykte fra det onde, er forstand.’
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
