1David sa i sitt hjerte: «En dag kommer jeg nok til å miste livet ved Sauls hånd. Det er ikke noe som er bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul bli lei av å lete etter meg mer innenfor Israels grenser. På den måten kan jeg komme bort fra hans hånd.»
2 og amalekittene. For disse folkeslagene bodde i landet fra tidligere tider, i det landområdet som strekker seg fra veien mot Sjur og så langt bort som til landet Egypt.
9Hver gang David angrep landet, lot han verken mann eller kvinne bli i live. Men han tok med seg både sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
10 i det sørlige området til jerakme’elittene, eller i det sørlige området til kenittene.»
11David lot verken mann eller kvinne bli i live så noen kunne komme tilbake til Gat. For han sa: «For at de ikke skulle fortelle sannheten om oss og si: ‘Dette gjorde David.’» Slik gikk han fram hele tiden han bodde i filisternes land.
12Akisj trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å hate ham helt og fullt. Derfor blir han nå min tjener for alltid.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
