1 : «Gå og mønstre Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, og kom til meg med antallet på dem, så jeg kan få vite det.»
3Joab svarte: «Må Herren gjøre sitt folk 100 ganger større enn de nå er. Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ber da min herre om dette? Hvorfor skal han bli årsak til skyld over Israel?»
4Men kongen sto fast på sitt ord overfor Joab. Derfor gikk Joab sin vei og dro gjennom hele Israel og kom tilbake til Jerusalem.
5Så ga Joab David summen av Israels folketelling. Hele Israel hadde 1100 000 menn som kunne dra sverdet, og Juda hadde 470 000 menn som kunne dra sverdet.
6Men Levi og Benjamin telte han ikke opp blant dem, for kongens ord var en styggedom for Joab.
7Dette tiltaket var ondt i Guds øyne. Derfor slo Han Israel.
8 år med hungersnød, eller tre måneder da du skal lide nederlag for fiendene dine, og fiendene dine skal seire over deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, da Herrens engel skal ødelegge hele Israels landområde.’ Tenk nå over hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.»
13 til Jerusalem for å ødelegge den. Mens han holdt på å ødelegge, så Herren på og angret det onde. Han sa til engelen som spredte ødeleggelse: «Det er nok. Trekk nå hånden din tilbake!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
16 som sto mellom jorden og himmelen. I hånden hadde han et sverd som var rakt ut over Jerusalem. David og de eldste, som var kledt i sekk, falt da på sitt ansikt.
17 Gad å si til David at han skulle dra opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Ornan.
19Så gikk David opp etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan snudde seg og fikk se engelen. De fire sønnene han hadde med seg, gjemte seg, men Ornan fortsatte å treske hvete.
21Så kom David til Ornan, og Ornan så opp og fikk øye på David. Han gikk bort fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet til jorden.
22Da sa David til Ornan: «Gi meg det stedet hvor treskeplassen er, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Du skal la meg få den til full pris, slik at pesten kan tas bort fra folket.»
23Men Ornan sa til David: «Bare ta den! Min herre kongen må gjøre det som han synes godt om. Se, jeg gir deg også oksene til brennoffer, treskeredskapene til ved og hveten til grødeoffer. Jeg gir bort alt sammen.»
24Da sa kong David til Ornan: «Nei, men jeg skal sannelig kjøpe det til full pris, for jeg vil ikke ta det som er ditt, og la det stige opp til Herren. Jeg vil heller ikke ofre brennoffer med det som ikke har kostet meg noe.»
25 , og han stakk sverdet sitt i sliren.
28Med det samme David så at Herren hadde bønnhørt ham på treskeplassen til jebusitten Ornan, ofret han der.
29 for å spørre Gud om råd, for han fryktet for sverdet til Herrens engel.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
