1 , Sakarjas datter.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, helt og fullt slik hans far David hadde gjort.
4 , og den kobberslangen Moses hadde lagd, knuste han i småbiter. For helt til de dager hadde Israels barn brent røkelse for den og kalt den Nehusjtan.
5 , rabsarisen og rabsaken fra Lakisj med en stor hær mot Jerusalem, til kong Hiskia. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de hadde kommet opp, gikk de og stilte seg ved vannledningen fra den øvre dam, som var ved landeveien til Vaskervollen.
18Da de hadde ropt til kongen, kom Eljakim, Hilkias sønn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og historieskriveren Joak, Asafs sønn, ut til dem.
19 til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assurs konge: ‘Hvilken trygghet har du, som du setter din lit til?
20Du taler om planer og kraft til strid. Men dette er bare ord. Hvem er det du setter din lit til, siden du gjør opprør mot meg?
21Se nå! Som stav setter du din lit til et knekket siv, Egypt. Men når en mann lener seg til den, vil den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er Farao, kongen i Egypt, for alle dem som setter sin lit til ham.
22 til min herre, Assurs konge, så skal jeg gi deg 2000 hester, hvis du på din side kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan skal du kunne drive tilbake en eneste embetsmann blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og hestfolk?
25Er det ikke etter Herrens vilje jeg nå har kommet opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa jo til meg: ‘Gå opp mot dette landet og ødelegg det!’»
26 , for det forstår vi. Men tal ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
27Men rabsaken svarte dem: «Er det til deres herre og til dere min herre har sendt meg for å tale disse ordene, og ikke til mennene som sitter på muren, de som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
28Så sto rabsaken opp og ropte på hebraisk med høy røst. Han talte og sa: «Hør ordene fra den store kongen, Assurs konge!
29Så sier kongen: ‘La ikke Hiskia narre dere, for han vil ikke kunne fri dere ut fra hans hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren ved å si: «Herren skal sannelig utfri oss. Denne byen skal ikke bli overgitt i Assurs konges hånd.»
31 1 Kong 4,20.25 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assurs konge: ‘Betal skatt til meg og slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal dere alle få spise av deres eget vintre og fikentre, og dere skal alle få drikke vann fra deres egen brønn.
32 5 Mos 8,7–9; 11,12 Slik skal det være helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, brød og vingårder, olivenlunder og honning, så dere skal leve og ikke dø. Men hør ikke på Hiskia, ellers vil han forføre dere til å si: «Herren skal fri oss ut.»
33Er det vel noen av folkeslagenes guder som i det hele tatt har fridd sitt land ut fra Assurs konges hånd?
34 19,13 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim og Hena og Ivva? Sannelig, har de fridd Samaria ut fra min hånd?
35Hvem er det blant alle lands guder som har fridd sine land ut fra min hånd, så Herren skulle kunne fri Jerusalem ut fra min hånd?’»
36Men folket tidde og svarte ham ikke med et ord. For kongens bud lød slik: «Svar ham ikke!»
37 Jes 33,7 Eljakim, Hilkias sønn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, kom så til Hiskia med flerrede klær. De fortalte ham rabsakens ord.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
