1Job fortsatte med sin visdomstale, og sa:
2 , og klippen lot det strømme olje ut til meg.
7Når jeg gikk ut til byporten og tok mitt sete på torget,
8gikk de unge mennene og gjemte seg når de så meg, og de eldre reiste seg og ble stående.
9 .
15Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.
16 Ordsp 29,7 Jeg var en far for den fattige, og jeg utforsket saken for en jeg ikke kjente.
17 Ordsp 30,14 Jeg knuste kjevene på ugjerningsmannen og dro offeret ut fra hans tenner.
18 Sal 30,7 Da sa jeg: ‘I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli mange som sanden.
19 18,16; Sal 1,3 Min rot strekker seg ut til vannene, og duggen ligger hele natten på min gren.
20 1 Mos 49,24 Min ære fornyes i mitt indre, og min bue er som ny i min hånd.’
21Det var på meg de hørte, de ventet og tidde for å lytte til mitt råd.
22Etter at jeg hadde talt mine ord, svarte de ikke, men min tale senket seg over dem.
23De ventet på meg som på regnet, og de åpnet sin munn vidt opp som for vårregnet.
24Jeg oppmuntret dem når de ikke kunne tro, mitt ansikts lys foraktet de ikke.
25Jeg valgte veien for dem, og jeg satt som overhode. Så bodde jeg som en konge blant hærstyrkene, lik en som trøster de sørgende.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
