1 Meg.
4Hvis du nekter å la folket Mitt fare, se, da skal Jeg i morgen føre gresshopper inn over landområdet ditt.
5 , og helt til denne dag.’» Så snudde han seg og gikk ut fra Farao.
7 Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at hele Egypt er ødelagt?»
8Så ble Moses og Aron ført tilbake til Farao, og han sa til dem: «Gå og tilbe Herren deres Gud! Men hvem er det som skal dra?»
9 .
11Men nei, det skal ikke skje! Nå kan dere menn gå og tjene Herren, for det er jo det dere ønsket.» Så ble de drevet bort fra Faraos ansikt.
12 . Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen innenfor Egypts grenser.
20 .»
22 Herren! La bare småfeet og storfeet bli igjen! Også kvinnene og barna kan gå med dere.»
25Men Moses sa: «Du må også la oss få med slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Herren med før vi kommer dit.»
27 vv. 1.20; 4,21; 14,4.8 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la dem fare.
28Da sa Farao til ham: «Gå bort fra meg! Vokt deg, så du aldri mer ser mitt ansikt. For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
29 Heb 11,27 Så sa Moses: «Det er som du sier. Jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
