1Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; {sannsynligvis melodien} en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen! Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
2Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
3Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
4Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.
5Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
6Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
7Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'm er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
8Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
9Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
10Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
11Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
12Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
